Informasjon og linker
 

     


 
   
 
   
 
   
 
 
Gran Canaria   
Kart
D.norske skolen
Dyr og insekter  
Flyplassen
Historie  

Hoteller

Jardin Botanico  
Julekrybber
 Landbruk  
Langtidsferie
Mat
Museer  
Planteliv
Reiseselskaper  
Rundtur på øya
Sjømannskirken  
Vann
Vær  
Webkamera
 
Steder  
Amadores
Arguineguin  
Las Palmas
Puerto Rico  
Roque Nublo
San Bartolome  
San Nicolas
Santa Lucia  
Tejeda
Veneguera  
Linker
Start  
St art
   
 

 

 

Planteliv
 

 
Kanariøyenenes
miljødepartement
(spansk)
Gran Canarias flora er mangfoldig. 
Mer enn en fjerdedel av de vel 1900 kjente planteartene (karplanter) som finnes på øya forekommer bare her - hevdes det. I tillegg har en katalogisert ca 1100 arter av lav og 500 mosearter.
Kanariøyenenes
miljødepartement
(spansk)

Her skal vi ta for oss noen få av disse - hovedsakelig noen av de mest iøynefallende for ferierende nordboer.
Nye planter/bilder vil bli lagt til etter hvert.

 

Mange av de plantene vi i dag legger merke til på Gran Canaria er brakt til øya i nyere tid. Disse utgjør ofte et problem for de opprinnelige artene som i noen tilfeller blir utkonkurrerte av nykommerne og faktisk kan stå i fare for å bli utryddet.

 

HURTIGLINKER:
(alfabetisk)
Agave - Bananplante - Bougainvillea - Canariafuru - Drage(blod)tre - Eukalyptustre - Fikenkaktus - Julestjerne - Sypress
 

Agave

Agaveplanten Agave americana kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika (Mexico) og er en vekst vi som turister fort legger merke til på grunn av den opptil 12 meter høye blomsterstanden. Den blomstrer vanligvis bare en gang - når den er mellom 10 og 25 år gammel. Like før den blomstrer skyter en lang 'stilk' (stamme) mange meter i været. Blomstene er store og grønnaktige og dekker korte 'grener' i den øvre enden av 'stilken'.
På avstand ligner den litt på en liten furu med grener bare i toppen.

Etter blomstring dør noen av plantene - men rotskudd utvikler seg ofte til nye agaver.

Agaveplanten har tykke kjøttfulle blad - opptil 2 meter lange - som kan lagre store mengder vann. De vokser i en klase rundt den nederste delen av planten.

Bananplante

Dyrking av bananer har vært en viktig næringsvei på Gran Canaria. Det hevdes at kjøpmenn brakte planten med seg fra Guinea tidlig på 1500-tallet og at den først ble brukt som pyntevekst - men at den  etter hvert som en fikk mer hardføre sorter utviklet seg til å bli en av de viktigste eksportartiklene (på slutten av 1800-tallet).

Den kanariske bananen er mindre og søtere enn den bananen vi vanligvis kjøper i norske matbutikker. Land i Sør- og Mellom-Amerika produserer bananer både billigere og større og har langt på vei konkurrert ut Kanariøyene som bananprodusent når det gjelder det europeiske markedet.

Problematisk er også at den krever mye vann og er avhengig av forholdsvis høye murer som kan beskytte den mot passatvindene.

 Når det gjelder smak er det likevel mange som foretrekker la enana  - eller 'dvergen' som den kanariske bananen også kalles.

 

Bougainvillea

Denne tropiske planten tilhører familien Nyctaginaceae. Blomstene er små - men blomsterstandene er omgitt av store fiolette eller røde svøpblad.
Mye brukt som prydbusk på Gran Canaria

 

Canaria-furu

Den stedegne Pinus Canariensis når en gjennomsnittlig høyde på 20-30 meter med en diameter på 0,5-1 meter der den har gode vekstvilkår, men det finnes unntak - som el Pino Gordo de Vilaflor ('den fete furua i Vilaflor' - ligger på Tenerife) som er 60 meter høy og har en stammediameter på 2,66 meter.

Pinus Canariensis vokser helst i de høyereliggende områdene og har en egen evne til å overleve skogbranner.

Med europeerne fulgte en for sterk utnytting av furuskogene - bl. a.  p.g.a. bruk av trevirke til møbelproduksjon, dører og balkonger både på øyene og i Spania.

På Kanariøyene ble furu også brukt til tjærebrenning, til brensel og til å lage trekull - noe som førte til en utarming av bestanden.

Gran Canaria mistet slik 80% av furuskogen sin.

 

 

Drage(blod)tre
 

     

 

De to tvilling-drageblodtrærne i den botaniske hagen på Gran Canaria.

 
     

Drageblodtreet  i Galdar
Bildet under viser litt av dimensjonene på det innendørs drageblodtreet  i Galdar. Du må komme dit i kontortiden for å få se treet. Bildet er tatt gjennom ytterdøra (Klikk for en større versjon).


drageblodtre2.jpg (35860 byte)


Toppen av drageblodtreet i Galdar

Det sjeldne, ekte drageblodtreet 'Dracaena Draco' er stedegent for Kanariøyene.

De kanariske urinnvånerne laget trommer og skjold av treet - men det er først og fremst den rødfargete kvaen som sondres ut når barken snittes opp som har gitt treet dets navn. Det er  knyttet mange myter om helbredende virkning til dette stoffet.
Ved siden av den medisinske anvendelsen ble kvaen også brukt som fargestoff i lakk og maling.

Drageblodtreet i Galdar skal være det eldste på Gran Canaria. Det ble plantet her i 1718. - Stammen viser tallrike arr fra tappinger som er blitt gjort opp gjennom tidene.

Drageblodtre på Tenerife
I 1868 ble et drageblodtre i Orotavadalen  (Tenerife) ødelagt. Det hevdes å ha vært svært gammelt og skal i 1799 ifølge Alexander von Humboldt ha målt nesten 15 meter i omkrets like over jorden. Det ble påstått at treet hadde vært like stort på 1400-tallet.

 

 

 

Dette enorme drageblodtreet finner du i Icod de los Vinos - nord på Tenerife. Det svært gammelt (noen hevder 1000 år). Bildet er lånt fra Wikipedia.

 
     

Eukalyptustre

eukalyptus2.jpg (94459 byte)

Mange av veiene på Gran Canaria kantes av eukalyptusalléer.
(Klikk på bildet over for en større versjon)

Fikenkaktus
Opuntia ficus-indica


Fikenkaktus har gule blomster.
Det finnes flere hundre Opuntia-arter. Frukten på noen arter kan spises.

Noen arter brukes som vertskap for en type lus (cochenille-lusen også kalt skarlagenlusen). Når du klemmer lusen flyter det ut et kraftig rødfarget stoff. Dette stoffet blir brukt som fargestoff i en del produkter (i dag bl. a. i matvarer og leppestift - E-120) - og dette røde fargestoffet var også hovedårsaken til at fikenkaktus i sin tid ble introdusert på Kanariøyene.

Det skal visstnok være behov for bortimot 150.000 lus for å lage en kilo av denne fargen.

I dag har planten også forvillet seg og kan være et problem enkelte steder - da den fortrenger sjeldne endemiske ('stedegne') arter. (Beitedyr som geit og sau unngår for eksempel de tornete plantene og det fører til en hardere beiting på stedegne planter som ikke har denne beskyttelsen).

Unngå å berøre kaktusen, piggene kan være nesten usynlige og er vanskelige å bli kvitt.

   
Julestjerne
(poinsettia)

I Norge er dette en potteplante (vortemelkfamilien).
På Kanariøyene kan planten bli flere meter høy og vokser gjerne som hagebusker/buskas (se bildet over). Blomstene er små og en legger nesten ikke merke til dem - men like under blomsten sitter de store høybladene som kan være intenst røde. - Hvite eller rosa varianter finnes også.
Den blomstrer midtvinters, desember-januar.

Det norske navnet henviser vel til blomstringstiden. På spansk heter den pascua (Pascua de Navidad = jul;  Pascua f (de Resurrección) = påske)

Den kom til Europa tidlig på 18-hundretallet, opprinnelig fra Mexico.

 

Sypress

Cupressaceae (sypress-, einerfamilien) - her kan også Taxodiaceae (sumpsypressfamilien) inngå.

I denne familien finner vi en stor variasjon av planter fra små vekster til de enorme Redwoodtrærne i California (opptil 120 meter høye, 8 meter i diameter og 3000 år gamle).

Cupressus sempervirens eller italiensk sypress har siden tidlige tider vært et symbol for sorg (i senere tid også for udødelighet). Den 1100 år gamle porten til St. Peterskirken i Roma skal være laget av dette treslaget (ifølge encyclopedia.com ) - det er svært harpiksholdig og råtner ikke  - selv etter å ha ligget i vann i lang tid.
 
 

 

   

All pictures
©
GN

   
 

www.norwegen1.com
www.grancanaria2000.com
www.links4students.com
www.otta2000.com
Geir Neverdal
 (Lektor)

 

 

 

(Vi har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig 
forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også 
at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av linkene her skulle peke til tvilsomme sider  vil vi gjerne få tilbakemelding slik at vi kan 
rette dette opp. Vi minner videre om at dette er en gratistjeneste og at vi selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene 
eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.)